Vestfoldfly overtok flyet to år senere og brukte det som sjøfly til taxi- og rundflyvninger fra Sandefjord havn.

Flyveren Ole M. Nordby var sjef for A/S Flytransport på Hamar, som startet opp sommeren 1963.

Flybladet Vi Flyr skrev i september-nummeret  1964:  "Flytransport  vil også disponere Sageruds to Cessna 172 - LN-DBR på flottører og LN-BIH på hjul".

Med to hundre kilo ferske aviser i lasten lettet et enmotors Cessnafly  fra Fornebu 9. april 1960 kl. 6.45. Bestemmelsesstedet var Vigra ved Ålesund. I førersetet satt den 30-årige Svein Lillegraven, og turen var en ren rutinejobb for ham. Klokka 8.00 befinner flyet seg over Ringebu, en halvtime senere svinger det vestover Ottadalen, passerer Lom og Skjåk. Det er bare 10 minutters flyvning igjen, da motoren plutselig svikter. Det skjer nær Trynsvannet, over Skriulaupbreen i 1900 meters høyde. I løpet av noen sekunder har flyveren bestemt seg: han vil nødlande, enda breen heller meget nedover. Til gjengjeld har han motvind. Lillegraven greier det fint, men en ving tar nedi breen, og flyet blir stående med halepartiet pekende til værs etter at propell og motor har boret seg fast i snøen. Flyveren er uskadd. Han får ikke svar på sine anrop over radioen, men hører senere at ettersøkningen er i gang. Da har han selv foretatt en rekognosering, rutsjet 200 meter nedover breen, brukket en tommelfinger, forstuvet en ankel og ligget bevisstløs i kulden. Av avislasten lager han til en seng på flysetene, for det skal gå både en og to netter før et Catalinafly oppdager ham 11. april.

Selskapet flyttet siden til Odda og tok bl.a. i bruk Norseman-flyet LN-BFE. Det lille bildet nedenfor er tatt i Odda 1. august 1968. 

I 1969 skiftet selskapet navn til  Hardangerfly AS.