CO-OPERATIVE  BANNERS  1997  &  2000                                                                                        Til Kjeviksidens forside
(Tekst og bilder: Nils Mosberg)

Berlinmurens fall og Sovjetunionens sammenbrudd innledet en ny epoke i Europas historie. Militære styrker som tidligere var fiender i en kald krig, begynte gradvis å samarbeide. I 1990 undertegnet NATO og tidligere Warszawapakt-land en felles deklarasjon som bekreftet at de ikke lenger så på hverandre som fiender. Noen år senere innledet de samme statene og flere alliansefrie land, et formelt militært samarbeid med tittelen Partnerskap for Fred (PfP). Selv om faren for en altomfattende storkrig i Europa hadde forsvunnet, var det ingen mangel på lokale konflikter som kunne utvikle seg til blodige oppgjør mellom folkegrupper. Dette var bakgrunnen for etableringen av Co-operative Banners-øvelsene. Gjennom felles planlegging og felles øvelser skulle PfP-nasjonene samarbeide om å løse oppgaver som fredsbevarende operasjoner, redningsaksjoner og humanitære hjelpeaksjoner. I 1997 og 2000 var Sørlandet og Rogaland arena for to store Co-operative Banners-øvelser. 

Disse øvelsene omfattet en mengde eksotiske og spennende militærfly. Under den kalde krigen var det utenkelig at russisk-bygde Mig- og Sukhoi-jagere skulle komme til Norge i noe annet enn fiendtlige hensikter. Under Co-operative Banners øvde de sammen med NATO-fly i all vennskapelighet (Et tidligere Warszawapakt-land som Polen ble selv NATO-medlem i 1999). Denne utrolige blandingen av militærfly fra øst og vest fikk mye oppmerksomhet på Sola. Mindre kjent er det at Kjevik også fikk besøk av mange spennende fly i løpet av de to militærøvelsene. 

En gruppe nederlandske soldater ankommer Kjevik i øsende regnvær den 26.mai 1997 for å delta i den første Co-operative Banners-øvelsen. De kom luftveien med en Lockheed C-130H-30 Hercules med kjennetegn G-275 fra 334 Skvadron på Eindhoven AFB. Det nederlandske flyvåpenet har to fly av denne typen som de kjøpte i 1994. Flykroppen på C-130H-30 er 4,64 meter lengre enn den vanlige utgaven av Hercules.

Polske offiserer brukte denne vakre maskinen da de besøkte Kjevik 5.juni 1997. Flyet er av typen Yakovlev Yak-40 og er innredet til VIP-transporter. Registreringsnummer 048 har teksten "Rzeczpospolita Polska" på den ene siden av flykroppen og "Republic of Poland" på den andre siden. Yak-40 fløy første gang i 1966 og er produsert i over tusen eksemplarer. Det blir gjerne regnet for å være verdens første vellykkede regionale jetfly.

Et svensk marinehelikopter takser inn mot terminalområdet på Kjevik 5.juni 1997. Helikopteret er av typen Kawasaki-Vertol KV-107-II med den svenske betegnelsen HKP 4C. Nummer 70 tilhørte på denne tiden 12.helikopterdivisjonen som holdt til på Save utenfor Gøteborg. Store, tunge helikoptre får akkurat de samme direktiver fra kontrolltårnet som vanlige fly. De letter og lander mot vinden på rullebanen og takser inn mot oppstillingsplassen.

Kjevik fikk besøk av to svenske marinehelikoptre under Co-operative Banners 1997. Her hviler det andre helikopteret ut etter dagens flyging den 5.juni . Anropsnummer "Yngve 67" var også av typen HKP 4C. Den svenske marinen har operert to forskjellige versjoner av Vertol 107-helikopterne, nemlig HKP 4B som ble bygd av Boeing i USA og HKP 4C som ble produsert på lisens av Kawasaki i Japan. Helikopterne har gjerne en besetning på fem personer.

Kontingenten fra 12.helikopterdivisjon omfattet også en Piper PA-31 Chieftain med betegnelsen TP 54. Den svenske marinen leide til sammen fem fly av denne typen fra sommeren 1989 til høsten 1997. De ble i første rekke brukt av helikoptermannskapene til å trene instrumentflyging. Det var nemlig mye billigere å bruke disse flyene enn HKP 4 til slik trening. På bildet er "Yngve 542" klar til å takse ut mot rullebanen den 5.juni 1997.

En kamuflasjemalt Antonov An-26 med kjennetegn "Yellow 04" fra "Lithuanian Air Force" kommer inn for landing på Kjevik den 26.mai 2000. Flyet frakter gods og personell som skal delta i Co-operative Banners. Litauen hadde på dette tidspunktet tre maskiner av denne typen i sitt lille, nyetablerte flyvåpen. An-26 ble fra slutten av 60-tallet produsert i 1.410 eksemplarer ved fabrikken i Kiev. En rekke lands flyvåpen og sivile selskaper bruker fortsatt dette flyet som har NATO-kodenavnet "Curl".

Det er ikke hverdagskost med en vaskeekte Mil Mi-8T i fargene til "Lithuanian Air Force" på Kjevik. "Blue 03" ble fotografert i kveldsola den 31.mai 2000. Legg merke til hvor godt kamuflasjefargene passer til bakgrunnen. Litauen har åtte helikoptre av denne typen. Mi-8 "Hip" ble produsert i et stort antall i det tidligere Sovjetunionen og eksportert til en rekke av dets allierte. Helikopteret regnes for å være robust, enkelt og lite sofistikert, men likevel utrolig allsidig.

"Blue 03" sett fra motsatt side et par dager tidligere. Litauen begynte straks å bygge opp sitt eget flyvåpen etter at landet ble selvstendig i 1991. Nasjonalitetsmerket med det dobbelte korset, er det samme som landet brukte på sine fly fra 1921 til 1940. Litauens militære styrker har vært ivrige etter å innlede et mest mulig nært samarbeid med NATO som en motvekt mot den russiske giganten i øst.

Dette bilde stammer ikke fra Kjevik. Det er likevel tatt med i denne sammenhengen fordi "Blue 06" kunne observeres over flyplassen den 7.juni 2000. Da deltok det i et simulert bombeangrep sammen med en rekke andre kampfly. Aero L39 Albatros "Blue 06" fra "Lithuanian Air Force" ble fotografert på Sola tre dager tidligere. Litauen  stilte også med "Blue 05" under øvelsen. Litauen hadde på dette tidspunktet seks stykker av disse trenings- og lette angrepsflyene, som opprinnelig ble bygd i Tsjekkoslovakia.

Svenskene vendte tilbake til Kjevik med full styrke under Co-operative Banners 2000. En Boeing Vertol  BV-107-II (HKP 4B) nummer 76 har "tatt kvelden" den 31.mai. Disse helikopterne utgjorde en del av marinens flystyrker forrige gang de besøkte Kjevik. Fra 1.januar 1998 ble imidlertid alle helikopterne som tilhørte Flyvåpenet, Armén og Marinen slått sammen under en kommando til Forsvarsmaktens Helikopterflottilj. Dette ble gjort for å spare penger samtidig som  man oppnådde en mer effektiv utnyttelse av ressursene.

Nummer 76 sett nesten rett forfra. De store hjulbrønnene bak er med på å stabilisere helikopteret slik at det kan lande og takse på vann i krisesituasjoner. Forsvarsmaktens Helikopterflottilj har en samlet styrke på 14 stykker HKP 4. Disse helikopterne brukes primært til ubåtjakt og sekundært til redningsoperasjoner.  Svenskene sendte også HKP 4B nummer 74 til Kjevik. Under søk etter fiendtlige ubåter opererer gjerne to helikoptre sammen i en "jaktrote" som det kalles på svensk

Svenskenes  HKP 4 er enormt vedlikeholdskrevende. Etter hver dag med flyging, følger det flere timer med kontroll, puss og ettersyn av helikopteret. Her får nummer 76 "kveldsstellet", slik at det er klart for nye operasjoner dager etter. Den runde, dype tallerkenen under buken, er en Ericsson PS84 søkeradar som blir felt ned sammen med bakluka under flyging. HKP 4 er utstyrt med to stykker Rolls-Royce Gnome-motorer som hver har en ytelse på 1400 hk. Marsjfarten er 231 km/t.

En Augusta-Bell 412HP med den svenske betegnelsen HKP 11 står parkert i gresset ved siden av taksebane C på Kjevik 31.mai 2000. Nummer 31 tjenestegjorde tidligere i Armén, før det ble overført til Forsvarsmaktens Helikopterflottilj. Svenskene har fem helikoptre av denne typen. De brukes primært til ambulanse og redningstjeneste (search and rescue) i den nordlige delen av landet.

HKP 6B er det svenske navnet på dette helikopteret som er av typen August Bell 206A JetRanger. Nummer 50 fra Forsvarsmakten deltok også under Co-operative Banners 2000. HKP 6B brukes til overvåking,  transport og utdanning av nye piloter. Marinen anskaffet 10 helikoptre av denne typen rundt 1970. Ett av disse havarerte i 1988 og ble erstattet av det tidligere norskregistrerte LN-ORP. HKP 6B kan også brukes til søk etter ubåter sammen med HKP 4. En slik trio kalles "ubåtsjaktgrupp" på svensk.

En norsk Bell 412SP Arapaho nummer 141 er fotografert i luften over Kjevik 7.juni. Luftforsvaret stasjonerte 5 helikoptre av denne typen på Kjevik som det norske bidraget til  Co-operative Banners 2000. Disse var foruten 141, nummer 140, 145, 164 og 166. Samtlige  var hvitmalte. Tre av helikopterne var merket 720 skvadron, mens 140 og 166 hadde et lite klistremerke med symbolet til 339 skvadron på dørene. De norske helikopterne hadde det meget travelt under øvelsen.

Her er det slutt på dagens flyging for 141. Luftforsvaret har 18 helikoptre av denne typen. Arapaho har opp gjennom årene vært tungt engasjert i fredsbevarende operasjoner i andre land. Helikopterne brukes ellers til taktisk tøtte for hæren, andre transportoppdrag, evakuering av sårede, søk og redning.  Under Co-operative Banners 2000 fikk mange utenlandske soldater gleden av å nyte synet av norsk natur fra kabinen i en Bell 412SP.

Finske generaler reiser standsmessig ! Den 26.mai landet denne råstilige Gates Learjet 35A med registreringen LJ-3 på Kjevik. Det finske flyvåpen (Suomen Ilmavoimat) har tre fly av denne typen som brukes til en mengde forskjellige oppdrag, bl.a. overvåking, målflyging og trening i elektronisk krigføring, foruten VIP-transport. Finland deltok med en større kontingent soldater, som var lastet opp på Sisu-panservogner, under øvelse Co-operative Banners 2000.

Den 7.juni  kom det storfint besøk fra NATO-hovedkvarteret i Brussel . Generalene ble invitert til flyplassen, sammen med et stort oppbud  av pressefolk, for å være vitne til et simulert bakke- og  flyangrep på Kjevik. Amerikanerne kaller den militære utgaven av Gates Learjet 35A for C-21A. USAFE nummer 40111 har teksten "United States of America" langs flykroppen. Flyet har et mannskap på to og plass til åtte passasjerer. Denne typen brukes kun til VIP-transport.

To polske Sukhoi Su-22M-4 "Fitter K" kommer tordnende innover Kjevik i et simulert angrep den 7.juni. Et syn som dette hadde utløst full alarm under den kalde krigen og fått det til å gå frysninger nedover ryggen på flyplassens forsvarere. Su-22 var nemlig et av de mest fryktinngytende taktiske bombeflyene i den tidligere Warszawapakten. Under Co-operative Banners 2000 var imidlertid Polen blitt en av våre NATO-allierte og det russisk-bygde flyene ble brukt til å forsvare alliansens territorium!

De to Su-22 som deltok i "angrepet" på Kjevik 7.juni var nummer 9101 og 9409. Sistnevnte er fotografert mens det passerer rett over flyplassen. Polakkene deltok ellers med nummer 7105 og 9204 under Co-operative Banners 2000. Su-22 har svingbare vinger, etter omtrent samme mønster som de britiske Tornado-flyene. Ved langsom flyging, avgang og landing, skyves vingene fremover. Det polske flyvåpen hadde på dette tidspunkt en samlet styrke på 81 enseters Su-22M-4 og 18 toseters Su-22UM-3.

Sukhoi Su-22M-4 "Fitter K" nummer 9401 går inn for landing på Sola 3.juni. Polen har planer om å beholde disse flyene frem til 2015.  Elektronikk, navigasjons- og sambandsutstyr er til en viss grad tilpasset NATO-standard. Flyet er utrustet med en meget kraftig (og tørst!) Lyulka AL-21F turbojetmotor med etterbrenner. Su-22 blir regnet for å være enkelt bygd i forhold til vestlige kampfly, men en tøffing i kamp. Flyet erstatter tekniske finesser med en slag rå brutalitet.

Også norske og allierte F-16 deltok i det simulerte flyangrepet på Kjevik 7.juni 2000, selv om denne formasjonen har lite med taktisk flyging å gjøre. Støynivået under "angrepet" var så kraftig at det oppstod tilløp til panikk blant noen av de firbente skapningene i Kristiansand Dyrepark. Evjemoen militæreir, som lå cirka 5 mil nord for Kjevik, var hovedkvarter for bakkeoperasjonene under Co-operative Banners 1997 & 2000. Siden den gangen har politikerne vedtatt å avvikle den militære virksomheten i leiren.

Til Kjeviksidens forside