Alvorlige hendelser  (ganske hulter til bulter foreløpig)                                                         Til Kjeviksidens forside

Agnar Merkesnes har tatt dette bildet av redningen av LN-SUD etter utforkjøringen i 1977
Glatte forhold den 31. oktober 1977

Fra Norgesrevyen 4. kvartal 1977
"En snarrådig kaptein hindret trolig at flyuhellet på Kjevik ved Kristiansand 31. oktober fikk alvorligere følger. Det var uvær med sterk aktervind og glatt rullebane idet Braathens 737 LN-SUD “Olav Trygvason” gikk ned for landing, men ikke lot seg stanse. Maskinen med 44 passasjerer og et mannskap på fem nærmet seg med stor fart enden av rullebanen, da kapteinen kastet flyet til venstre og unngikk kollisjon med navigasjonslysene, og dermed faren for gnister, eksplosjon og brann." 
Omtrent slik lød de første avismeldingene om hendelsen. Men da havarirapporten forelå, fikk flyverne skylden for ulykken. Det ble slått fast at de ikke hadde fulgt foreskrevne prosedyrer under innflyvningen.

UH-1B helikopter havarerte på Kjevik en søndag 28. april 1968 ved 20-tiden.

   Flynytts redaktør Odd Arnesen var på besøk hos LFK på Kjeller og rapporterte i Flynytt nr.6 1969 om dette helikopterets skjebne:
   Under take-off fra Kjevik røk koblingen for halerotoren på en av 720 skvadrons UH-1B. Effekten ble borte, og helikopteret kom i rotasjon. I sammenstøtet med jorden ble hele gearboxen slått inn i takkonstruksjonen, hovedopphenget for gearboxen kom ut av stilling og skroget ble noe skjevt. Det essensielle ved et helikopter er at rotor og halebom er montert i riktig vinkel, så opp i jig'en med Bell'en.    
   Avdeling F på Marinens hovedverft i Horten bygde den jig'en som setter LFK i stand til å bygge opp slike helikopterskrog med en nøyaktighet på 1/10000 tomme. Jig'en ble fraktet med lekter til Oslo og kjørt til Kjeller om natta for ikke å lage trafikkork på veiene.

Småfly på vei fra Kjevik til Hamar 4.april 1968

Fra Norgesrevyen 2. kvartal 1968
Den 5.april ebbet livet ut hos en 23-årig kvinne på Stensby sykehus i Eidsvoll. Hun var et av ofrene for ulykken 4. april da en 3 uker gammel Piper PA-28 Cherokee (LN-VYV) var underveis fra Kjevik til Hamar. Pga. dårlig vær ble piloten bedt om å gå ned på Gardermoen. Nord for Minnesund dreide han flyet ut over Mjøsa, det mistet høyde og ble smadret mot isen. Flyets eier omkom i fallet, føreren og kvinnens 3-årige sønn overlevde.

8.juni 1965 Et 4-seters Cessna småfly som tilhørte Vestfoldfly, var underveis fra Kjevik til Gøteborg da det måtte nødlande på den private flyplassen i Fredrikshavn i Danmark på grunn av motorproblemer.
18. mai 1988

Et tysk to-motors fly kjørte ut av rullebanen. En av de fire  som var om bord i flyet ble innlagt på sykehus til observasjon. De øvrige kom uskadd fra uhellet. Flyet fikk trolig vansker i de sterke vindkastene på Kjevik, og kjørte 200 meter ut i åkeren på enden av flyplassen før det stanset. Flyet var på vei fra Flensburg til Skien da uhellet inntraff.

2. mars 1989

Et småfly foretok en kontrollert nødlanding på en vei i Evje etter at flygeren "fløy vill" underveis fra Notodden til Kjevik torsdag kveld. Flyet med tre mann om bord ble lokalisert til Gautestad i Evje etter at Hovedredningssentralen på Sola ba flygeren sette på nødpeilesenderen, får NTB opplyst. Av en eller annen grunn visste ikke flygeren hvor han var.

 

Fra Norgesrevyen 3. kvartal 1982  
At et flyhavari ikke alltid må ende med tragedie, erfarte Arne Dale fra Kristiansand og Arnt Corneliussen fra Oslo. Etter å ha fått motorstopp ved 20.30-tiden 19. juli nødlandet de i skogen ved Hamrevannet øst for Kjevik flyplass. Flygeren kunne krype uskadd ut av sitt lille enmotors flyet, som var av typen Zlin 526 Trener Master, registrert LN-LGA. Passasjeren slapp fra luftferden med brukket ben og kuttskader.Fallskjermhoppere fra hele landet var samlet i Kristiansand, og Arnt Corneliussen, som kom direkte fra fallskjerm-NM i Fyresdal, hadde hopper flere ganger samme dag. Flyet var tsjekkiskbygd og spesielt konstruert for å tåle påkjenningene ved luftakrobatikk og nødlanding.

Braathens 737 tatt av vinden, ville ha landet på jordet hvis det ikke hadde kommet seg i luften igjen! Flyverne fryktet at flyet var blitt skadet av den kraftige turbulensen.

(Jeg tviler på at noen fikk tatt bilde av hendelsen!)

fra Dagbladet 30.september 1996:
Lillestrøm-spillerne opplevde stor dramatikk da de skulle lande på Kjevik i går. Et kraftig vindkast tvang piloten til å løfte flyet og vende tilbake til Fornebu.
Dramatikken oppsto først omkring ti meter over bakken. Flyet skjøt fart over flystripa, og da piloten løftet maskinen, falt den plutselig noen meter ned.

19. august 1996

Sunway skapte katastrofe-oppslag 

Den 19.august 1996 gjennomførte en MD-80 maskin fra Sunway en  avbrutt landing på Kjevik. Flyet kom fra den tyrkiske feriebyen Anatalya. I  følge "Fædrelandsvennen" befant passasjerene seg "Et minutt fra  katastrofen". Enkelte passasjerer trodde at piloten hadde forvekslet  rullebanen med en glattkjøringsbane noen kilometer øst for Kjevik.  Oppslaget i "Fædrelandsvennen" og andre aviser, skapte sterke  reaksjoner hos selskapets sjefsflyger Joseph Sharps: "Våre piloter handlet  etter boken da de avbrøt landingen i 450 meters høyde etter problemer med å  få verifisert at de var på riktig innflygingskurs. Været i området var bra  og det var på intet tidspunkt noe dramatikk", forsikret han til  reiselivsavisen Scandinavian Boarding.  Joseph Sharps antydet overfor avisen at en kortvarig feil med  ILS-systemet eller en tilsvarende kortvarig feil med elektronikken om bord,  kunne være årsaken til at den tyrkiske flykapteinen befant seg øst for senterlinjen under innflygingen til rullebane 04.  

Undertegnede har flere ganger vært vitne til  at andre charterfly gjennomfører såkalte "go around", dvs. at de avbryter  landingen under "final approach", gir full gass på motorene, klatrer igjen  til sikker høyde, går rundt og foretar en ny innflyging. En relativt kort  rullebane, kombinert med det faktum at mange av pilotene på charterflyene  ikke er lokalkjente på Kjevik, er forklaringen på at det skjer hyppigere med  charterfly enn rutefly. Enkelte dager med vanskelige vindforhold kan også  være en medvirkende faktor. Det er sjelden noen dramatikk i slike episoder.   (Tekst: Nils Mosberg)

21. januar 1986

 

Det ble slått alarm på Fornebu flyplass mandag morgen da et charterfly fra Busy-Bee i rute mellom Oslo og Stavanger fikk motorstopp og måtte returnere. Landingen med bare en av de to motorene i funksjon gikk imidlertid helt bra, og de 30 passasjerne kunne forlate flyet uskadd, skriver Agderposten.

Flyet, av typen Fokker Friendship, fikk problemer med en av motorene da flyet var på veg inn til mellomlanding på Kjevik flyplass ved Kristiansand. Kapteinen fant det riktig å returnere til Fornebu, der flere brannbiler sto klare da flyet landet klokka 09.21.

26. juli 1989: 737 fikk måke i en motor

Et  Braathens SAFE-fly måtte snu og vende tilbake til Kjevik flyplass utenfor Kristiansand kort tid etter å ha tatt av ved 22-tida torsdag, etter å ha fått  en måke i den ene av motorene.

De 37 passasjerene ble deretter skaffet  plass om bord i et rutefly til Stavanger og siden fraktet med et ekstrafly til Fornebu. To timer forsinket ankom passasjerene Oslo.  

18. desember 1989: Boeing 737 fikk problem med en motor etter avgang fra Kjevik

Det oppsto ingen problemer da en Boeing 737 fra Braathens SAFE med 36 passasjerer og en besetning på fem ombord mandag kveld landet på Fornebu utenfor Oslo for en motor. Den andre måtte kapteinen kutte ut ti minutter etter avgang fra Kjevik flyplass utenfor Kristiansand fordi måleinstrumentene viste at temperaturen var for høy på den ene motoren.

Passasjerene visste ikke at flyet gikk for en motor i løpet av de vel 30 minuttene turen varte. De ble informert etter at flyet hadde landet på Fornebu.

Flyet tok av fra Kjevik litt før 20.30. Det steg opp til 12.000 fot da den ene motoren måtte kuttes ut. Mellom Kjevik og Fornebu er vanlig marsjhøyde på 19.000 fot, men denne gangen stoppet man i 12.000 fots høyde.

 

En helt annerledes hendelse brakte Kjevik i søkelyset i 1993. Den er nevnt i en artikkel i Vi Menn, som bl.a. gjelder den såkalte flydroppsaken:

Aksjonen som rullet opp ligaen, iverksettes i oktober 1993. Narkotikapolitiet i Oslo mistenker at noe er i gjære, og ber sine kolleger i den nederlandske byen Groningen varsle om norsk lufttrafikk på flyplassen utenfor byen.

Noen dager senere får de napp. En ung flyver fra Mandal lander på flyplassen med Grenland flyklubbs enmotors Cessna 182P (LN-ASD). Dagen etter letter det klokken 09.20,og hele turen følges med falkeblikk av norsk og nederlandsk politi. Like før klokken 12 gjør flyet et avvik fra den vanlige innflygingsruten til Kjevik. Når det passerer Gitmark mellom Grimstad og Lillesand, lempes en bag ut fra lav høyde. Bagen er pakket inn i en redningsvest og faller ned i Olstadtjernet med et kjempeplask.

Etter å ha fisket den opp av vannet, løper de to smuglerne til en parkert bil i nærheten. De anser aksjonen for avsluttet og vellykket – og vet ikke at et titall politifolk fra Arendal og Oslo politidistrikter ligger i buskene med videokamera. Alt er blitt filmet. Det er bare å storme fram og pågripe de to mennene. Bagen inneholder om lag 13 kilo amfetamin. Pågripelsen av de to utløser flere arrestasjoner i hele Sør-Norge. Deriblant hovedmannen, som befinner seg hjemme på St. Hanshaugen i Oslo. Han påtar seg hovedansvaret og dømmes til 15 års fengsel.

Til Kjeviksidens forside